En fargerik september

September. Høsten kom for alvor med farger, sol og skjønnhet - og stadig mørkere kvelder. Måneden har vært tidvis dårlig for meg da den hersens forkjølelsen som jeg pådro meg i august, aldri gikk over. Til slutt forordnet legen hostesaft og allergitabletter. Jeg vet ikke hva som hjalp best. Utålmodig som jeg er tok jeg begge samtidig, men jeg er nå endelig bedre.

Dessverre har forkjølelse og en skade i låret gått kraftig ut over både løpeglede og løpeform. Jeg hadde håpet på å være mye nærmere målet om å løpe, men har i stedet stagnert og gått tilbake. Flere mål er for tida justert kraftig ned, og nå er det høyeste målet å få tilbake givet og gleden ved å trene.

Uansett forkjølelse og skade: Det som var synd med september, var å sitte inne på kontoret og se det fantastiske været ute. Jeg hadde så utrolig lyst å ha alternativ trening - gå på fjellet, sykle eller rett og slett gå en tur. Det ble livet rett og slett for travelt til, og sånn er det bare.

Per i dag tror jeg ikke jeg tør å dra på intervalltrening sammen med andre. Der skifter jeg nå likevel standpunkt fra dag til dag. Så lenge jeg ikke ødelegger for noen andre, så... Heldigvis står nå sykkelen klar i kjelleren, og jeg gleder meg til å ta den i bruk. Jeg skal også få opp dampen med kettlebellstrening - og ikke minst karaten. Det er bare å se frem til aktiv høst og vinter. Ved neste opptur melder jeg meg på mørketidsløpet i januar. (Ja, alle bildene har jeg tatt selv!)