Ei god, god helg!



Hva kan være bedre enn å snuse inn sol
og det vakre landskapet etter ei uke på
kontoret? (Ikke noe galt med jobben, bare
synd å kaste bort så mye godvær...).

 Bjørnen i meg begynner å komme frem. Jo mørkere det blir, jo trøttere blir jeg. Jo kaldere og mørkere det blir, jo mer har jeg lyst å kose meg i sofakroken med noe søtt eller salt og usunt. I år har jeg tatt fram et par imaginære boksehansker, og kjemper delvis i mot. Kun delvis, man skal jo kose seg og man skal jo restituere seg med mye/nok søvn.

Det har vært usigelig godt med helg. Jeg har nytt godt av sola i går, og fikk meg en fin jogge/gåtur. Jeg er usikker på om det er helsa som fortsatt er skral eller om det er formen som er helt kaputt. Kanskje er det bare psyken? I alle fall klarte jeg faktisk ikke å jogge hele femkilometerrunden min. Ikke akkurat oppkvikkende psykisk, men det ble en veldig fin tur. Jeg koste meg med høstsola, høstlufta og bare følelsen av å være ute på dagtid. Jeg glemmer alltid av å ta bilde av meg selv når jeg jogger, men etter min egen mening er det like greit. Alle de fine naturmotivene er mye koseligere å se på. Man husker stemninga, ikke sitt eget pes i etterkant.

I dag regnet det, og hele familien koste seg i bassenget i stedet for ute. Ungene elsker vannet, og jeg har begynt å like det stadig bedre selv. I dag svømte jeg 150 meter før jeg vendte nesen mot fireåringen som syntes at jeg godt kunne være litt mindre egoistisk (dvs. jeg tillegger ham den tanken. Smilet var i hvert fall stort da jeg kom tilbake etter mine svømte meter).

Det har vært en super søndag, og nå venter sykkelen nede i kjelleren. En times tid på den, og jeg skal være superfornøyd med det aller meste denne helga.



Etter drøye ti minutters gange (oppvarming), er jeg fremme og ser dette fantastiske skuet.
 Så utrolig heldig det går an å være!