Det virker som om alle og enhver har fått opp øynene for at det snart vi heller mot slutten av høsten. Alle er travle med tanke på hva som skulle vært unnagjort før julestria. Jeg merker det godt på jobben. Mot slutten av dagen kommer hodepinen krypende etter at skuldrene har vært heist for lenge av gangen. Jeg gjør alt jeg kan for å motvirke fenomenet, men likevel.. Jeg kunne sikkert spist paracet og ibux hver dag.
Etter arbeidstid, henting av unger, middagsseansen og organiserte barneaktiviteter er det lite igjen av meg. Det lille som er, skulle egentlig ha gått til å jobbe inn minustid fra morgenen. Jeg kommer meg jo nesten aldri på jobb til åtte. De fleste dagene går likevel til trening og litt husarbeid.
I dag er jeg så trøtt at jeg ikke klarer å trene. Kroppen sier nei. Den trenger hvile. Jeg skal lytte til den med vidåpne ører. Det er verdt det å legge seg tidlig noen ganger, men jeg er vanligvis ikke for flink til å høre på den setninga.
Sove seg frisk, eller sove seg i form. Hm, fristende... Alle vet vel også at man må ha nok søvn for både å komme i god form og for å slanke seg? Jeg visste. Det har bare blitt et nedprioritert område.
Sov godt, folkens!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar