Et stenk av vinter

Det er ennå vakre høstfarger..

Frosten har lagt seg enkelte steder.

Målet for helga har vært å melde seg på Mørketidsløpet 7. januar. Ei mil rett etter nyttår. Det vil si ei mil etter ei tid med julemiddager, juledesserter, julekaker, julegodter, juledrikke... og så det samme for nyttårsfesten... Abstinensene har knapt rukket å legge seg, luftveisinfeksjonene er på god vei til å innta kroppen. Jeg har vanligvis et absolutt bunnpunkt når det gjelder energi i januar - og så... 2012: Mørketidsløpet. Jeg blir noe mørkeredd av tanken, ja.

I dag hadde jeg ei rolig økt på ca 7-8 km. Når jeg sier rolig, betyr det mye gåing, litt fartslek, noe slapp jogging. Faktisk koste jeg meg mest. Jeg leter etter jogge-/løpegleden. For å få den tilbake, er målene om stadig forbedring av tidene på fem og ti kilometer endret. Jeg skal rett og slett kose meg tilbake til gleden. Pulsen skal ikke overstige 170 i hvert fall. Så får vi se - når gleden er tilbake, kan jeg begynne å presse på. I mellomtida håper jeg å få lov til å være frisk (om ikke alltid rask).

Dagen i dag ga et stenk av vinter. Jeg var ute og beundret vakre Tromsø(marka) i fem-sekstida. Lykkelig er jeg som bor her, så nært ei praktfull lysløype som gir så mange fine naturopplevelser i nabolaget. Jeg hadde det skikkelig fint i dag, og tok mange bilder av blandinga av seinhøst og tidlig vinter som vi nå har. Overraskelsen var stor da jeg så at frosten hadde lagt seg like oppi bakken her, og at det tidvis var veldig glatt i løypa. Det er bare å sko seg, i alle fall for dem av oss som skal ut i mørket fremover.



Et skråblikk på frosten.





Tinden i vinterskrud



Marka med et stenk av hvitt

Men det suser stadig i sivet...