I går var det tid for et milløp i høstmørket. Enkelte steder virket ikke lysene, og jeg merket at den gode, gamle tenkingen rundt "hvordan forsvare seg hvis..." dukket opp igjen. Det var jo den klassiske scenen med en galning som overfaller joggende dame i mørket. Pussig hvordan en dame med prustende, nær astmatisk pust, silende svette i et rødt ansikt, en noe for omfangsrik midje og ikke særlig ung lenger, skulle kunne utløse noen lyster i det hele tatt. Likevel: jeg var egentlig temmelig forberedt på at en eller annen galning som ønsket å få utrykt sine lyster skulle hoppe fram fra nærmeste busk eller fra bak et tre. I begynnelsen hadde det passet litt dårlig da hendene var temmelig kalde, men lettet merket jeg at de ble varmere jo lenger ut i turen jeg kom.
De to hendelsene rundt selvforsvar for jenter på skolen og jogging i mørket ble satt i sammenheng, og i tillegg til å myse mistenksomt på alle jeg passerte på min vei, kretset nå tankene rundt hvordan et overfall ville ha trigget mange ulike reaksjoner.
Jeg må i bunn og grunn innrømme at jeg ikke aner hvordan jeg selv ville ha reagert dersom jeg hadde blitt overfalt. Håpet er at jeg er såpass drillet innenfor det jeg driver med, at den som overfalt ville ha angret.
Hvordan er det egentlig med oss kvinner/jenter? Hvordan reagerer vi egentlig? Er vi forberedt på å skade, eller i ytterste konsekvens drepe, et menneske - den som overfaller - for å redde oss selv? Hvordan reagerer vi på å kunne bli et offer?
Etter min mening blir en person som blir overfalt uansett et offer. Voldsepisoden vil sette seg som et ubehagelig minne som i størrre eller mindre grad vil forme offeret som person. Det som gjelder er å minimere graden av skaden vold utgjør. Psykisk og fysisk.
Jeg er glad jeg driver med kamsport, og særlig at jeg driver med en kampsport som kyokushinkai karate. En fullkontaktsport, noe som betyr at jeg er vant til å motta slag og spark like mye som jeg er vant til å dele dem ut. Det gjør meg selvsikker i hvert fall.
Det var forresten ingen andre ensomme damer ute og jogget eller gikk i går.
Hmm..Kloke ord Elisabeth! Jeg håper at du vil fortsette å trene kampsport. Skikkelig! men hva med de som aldri kan nå sine "grader" og klare å forsvare seg? De som er død-drukne, de som er rus-avhengige, de som sitter i rullestol???? Det handler om MENN, hva er det i menns hjerner slik at de kan forvolde slike handlinger? Det er der ansvaret ligger. Ikke at kvinner skal måtte gå med alarm eller pepperspray! Eller
SvarSlettikke kunne ta seg en joggetur..?
Ingen fortjener å bli voldtatt. Det være seg menn eller kvinner, og i hvilken tilstand de måtte befinne seg i. Jeg har skrevet mer om mine tanker om overfallsvoldtekt i bloggen min 1. november "Et rasende nidankiai mot overfallsvoldtekter!". De fleste voldtekter er heller ikke overfallsvoldtekter, men overgrep fra mer eller mindre kjente på mer hjemlige trakter.
SvarSlettJa,det handler nok om menn, men ikke menn generelt. Jeg har stor tro på at menn som gruppe stort sett er flotte folk. Det er nok heller derimot menn som får en type input som ikke er bra. Jeg kan ikke sette fingeren på hva det er. Om jeg hadde visst det, hadde jeg nok vært i en helt annen situasjon enn jeg er i dag.
Et lite ps: Det finnes også kvinner som voldtar menn. Det hører vi jo sjelden om...
SvarSlett