Å gjøre det en ikke kan - i dag svømming...

Nordlendinger av min generasjon - jepp, jeg føler meg litt gammel i dag - er stort sett ikke særlig flinke til å svømme.

Når jeg var liten, dro vi ikke til Syden på ferie. Vi dro med campingvogn til Sverige og Finland. Etter at campingvogna var et passert stadium, dro vi med bil sørover og overnatta på hytter. Jeg må innrømme at jeg ikke kan huske veldig mange svømmebasseng fra de turene, og havet var sjelden noe særlig å bade ordentlig i før vi kom til Østlandet. Jeg tok mine første svømmetak i havet, og ble deretter behørig brent opp av brennmaneter.

Neste stadium i svømmeopplæringa var skolens svømmebasseng. Ja, for skolen HADDE faktisk svømmebasseng før i tida. Det er jo noe ingen kan benekte var bedre før. Hva som har gjort det vanskeligere å opprettholde et slikt tilbud er heldigvis ikke opp til meg å finne ut av, men de ansvarlige burde absolutt fått ris på rompa.

Selv de dårligste av oss jentene i klassen klarte til slutt å svømme 25 meter uten hjelpemidler. Jeg var noe flinkere, men noe vidunder var jeg heller ikke i denne idretten. Lang tid seinere klarte jeg heldigvis å svømme meg til dykkerlappen (men det er muligens fordi både jeg og instruktøren mista tellinga i antall langsider?). Etter å ha lagt dykkinga på hylla for godt, gikk det utrolig lang tid før svømming ble noenlunde attraktivt igjen.

Nå for tida holder vi på å lære eldstejenta å svømme. Svigermor er tidligere svømmelærer, og trente med henne under sitt sommerbesøk her i år. Det gjorde underverker. Selv om pappaen er flink i vannet, har farmors kapasitet vært alfa-omega. Det har også ført til at vi er på Alfheim en gang i uka. Utrolig artig å se hvor ungene koser seg i vannet.

Svømming, ski... Mamma kan jo ikke bare være elendig. Jeg kjøpte klorbriller sist: Ekspeditøren skjønte ikke hva jeg mente, og spurte forsiktig om jeg mente svømmebriller. Jeg skjønte ikke om det var noen forskjell på klor- og svømmebriller, og insisterte på klorbriller før jeg ga opp og fikk svømmebriller. De fungerer heldigvis på samme måte.

De første gangene vi var på Alfheim, var jeg sikker på at jeg aldri kom til å klare å svømme 25 meter engang. Sist søndag prøvde jeg meg, og svømte femti. Helt fantastisk. Denne søndagen svømte jeg hundre før jeg rasket meg tilbake til ungene som ventet på full overvåking fra begge foreldrene.

I dag har jeg seriøst begynt å vurdere Actic som et alternativ for vinteren. Tredemølle er på plass, sykler tror jeg også finnes der, man kan svømme (jippi!) og la musklene varme seg godt opp i badstu før det er på tide å raske seg ut i vinterkulden. Hmmm, jeg er i tenkeboksen.