Forkjølelsesdiktatoren

Dette blir andre hviledag på rad, og det er ikke frivillig. Trøtt, slapp, uggen i halsen og urven i hodet forstår jeg at et eller annet virus har fått seg et spillerom i kroppen. Ikke ville jeg taklet ei karatetrening, og mila kunne jeg bare drømt - eller fått feberfantasier - om. Det skulle nemlig vært en av delene i dag. Nå er jeg rett og slett mest sliten.

Jeg vurderte å jogge av meg hele forkjølelsen, men leste en løpeblogg (http://www.lettbent.com/ ) der ei hadde prøvd seg på den innfallsvinkelen uten særlig hell. Siden jeg kom til å tenke på at jeg i tidligere tider trente omtrent uansett virus, fant jeg ut at det kan være greit å holde seg på matta denne gangen. Det er dessverre slik at sykdom gjerne holder seg litt lenger i kroppen dersom jeg sliter den ut fysisk i tillegg.

Jaja, om ikke annet er det Døgnvillfestival i Tromsø i helga. Roxette høres nå gjennom veggen her hjemme. Det er trivelig å ta del i festivalen på denne måten også. Jeg er faktisk glad jeg ikke har prioritert å gå på konserter i det hele tatt. Det hadde vært trasig i denne tilstanden. Artig å tenke på at jeg ikke hadde trengt spotify i alle fall på en joggetur.

Uansett har forkjølelsesdiktatoren talt: I kveld blir det tekos...