En positiv karateopplevelse

Jeg har vært på mi første "offisielle" karatetrening etter høstprogrammets oppstart. Å være på karatetrening med en god instruktør, er vel det beste jeg vet om innenfor treningsverdenen. Når treninga er så bra at du egentlig ikke merker at du tyner deg selv, men at du kjenner at du kjenner at du ligger på grensa til å slite: Det er topp, det!

Ei karatetrening er en svært individuell opplevelse. Noen treninger passer deg, andre ikke. Gode instruktører har treninger der alle er enige om at treninga var helt etter deres kropp. Instruksjonen i går passet meg veldig godt. Det var ei trening som gjorde meg myk, i betydning fleksibel.

Jeg merket sommerens innsats godt da jeg klarte meg bedre formmessig enn på lenge. Det var dessuten artig å gå kamp, og det er ikke ofte jeg synes med den kondisen jeg har å vise til. På den andre siden, merket jeg også at jeg ikke har vært flink nok til å trene fleksibilitet og å tøye etter løpe- og styrkeøktene. Stiv og støl har jeg blitt!

Fysioterapeuten mener at stive muskler (veldig enkelt sagt) også er en grunn til at jeg har denne ambulerende smerten i låret. Heldigvis mener han også at jeg gjerne kan trene med dette vondtet siden det er muskulært. Treninga stopper seg selv dersom det gjør for vondt. Derfor fortsetter jeg bare så lenge jeg ikke merker noe, eller kun kjenner svake smerter.

Alt i alt en positiv karateopplevelse, og en topp start på høsten!

(Dagens tips: Tromsø karateklubb har nybegynneropptak hele september. Har du muligheten, er det bare å bli med!)


Vi starter treninga! Seiza 12.okt.2010. Foto: Sven Johnson