Vegringa for å bevege seg i retning nedover, enten det er ei trapp eller en av Tromsøs mange bakker, er påtakelig i dag. Jeg biter tennene sammen og tenker et au for hvert skritt. Treningsiveren ble for stor i går: Det ble en femkilometer av det raskeste jeg klarte-slaget etter en lørdag med styrketrening. Etterpå prøvde jeg ut flere styrkeøvelser som skal hjelpe løpshastighet og -styrke fremover. Krampa tok meg, og dagen i dag har vært preget av vonde lårmuskler.
Det er lenge siden jeg har hatt denne typen seriøs treningsverk - eller gangsperre (og det er et nøyaktig ord for følelsen jeg sitter med nå). Da jeg var veldig aktiv karateutøver, kunne jeg kjenne verken etter en periode med intensivt hardkjør. Jeg løste det som oftest med å trene litt lettere påfølgende dag. Når jeg starta opp med karatetreningene igjen for vel et år siden, hadde jeg gjerne treningsverk i dagesvis etterpå. I tillegg var jeg altfor sliten til å prøve meg på noe særlig aktivitet dagen etterpå. All trening var da som hard trening å regne - til og med å bevege seg normalt. Heldigvis varte denne perioden en relativt kort periode. Et skammens kapittel...
Etter å ha intensivert treningsinnsatsen min betydelig denne sommeren, har det gått veldig bra. Kroppen har restituert seg raskt, og jeg har klart å lytte godt nok til å ta hviledag når den har vært for sliten til trening. Den siste uka har jeg hatt tendenser til krampe etter lange/raske joggeturer der jeg har tatt meg helt ut. Det er nok på tide å tenke på å tilføre kroppen litt mer salter og slikt etter en krevende tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar