Fjelltur - beviset på å være i form?

Å komme i form er ikke bare, bare. Motivasjonen er en viktig faktor.

Det verste med å prøve og komme seg i form, er dagene man synes det ikke går fort nok. Man sliter på trening, og selv om resultatene er gode, synes man det er er så tungt, så tungt. Kiloene har ikke lenger lyst til å rase av heller. Det hadde jo forsåvidt vært greit om de bare kunne omfordele seg litt raskere på kroppen, men det skjer jammen heller ikke.

Huff og huff, det er så lett å psyke seg selv ned! Underleppa er langt nede på furtestadiet, og det er da det er topp med en motivator. Heldigvis var samboeren min den motivatoren jeg behøvde i dag,og jammen klarte jeg å få ham med på fjelltur også.

Smiler, men litt surkete også...

Den etterlengtede fjellturen ble satt i verk selv med truende tåkeskyer på himmelen. Da falt motivasjonen igjen. Surleppa kom frem, og jeg var heeeelt sikker på at jeg ikke kom til å klare meg helt opp ettersom pusten gikk som en blåsebelg og svetten silte kun etter en kilometer. Det var da min kjære overbeviste meg med en kommentar som falt i svært god jord: "Om du hadde vært i så elendig form, hadde du ikke insistert på å dra på fjelltur i dag. Du hadde heller okkupert godstolen hjemme med pizza, brus og potetgull. I fjor på denne tida hadde du også vegret deg for å gå på fjelltur." Det at jeg hadde fått med meg ham på tur, og gledet meg til å komme opp på fjellet igjen, er altså et bevis på at formen kommer seg. Nesten et bevis på å være i god form. Jeg kjøper den, og har allerede begynt å planlegge sykkeltur for morgendagen... Med et påfølgende langt bad!