I dag stod joggetur på programmet igjen. Egentlig ønsket jeg meg et milløp, men siden jeg ikke var helt sikker på hvordan lårmuskulaturen ville reagere på jogging, tok jeg en femkilometer. Det gikk ganske bra. Jeg er fornøyd med å ha sletta den gamle rekorden med rundt femten sekunder selv med fomling med runkeeperen.
Jeg hadde store planer om å følge Nikes oppfordring om ikke å tenke, men jeg har opprettet et veldig platonisk kjærlighetsforhold til Haruki Murakami og den første boka jeg leser av ham: "Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping". Aldri hadde jeg trodd at jeg ikke ville komme meg gjennom rundt 200 skjønnlitterære sider på ei helg, men Murakamis ord må leses to ganger minst, smakes på og tenkes gjennom. Han snakker direkte til meg. Det er mulig en må ha blitt bitt av joggebasillen og ønsket om å løpe etter fylte førti for å forstå hva jeg mener, men der er jeg altså: Fanget i ei Murakamibok og jogging.
I morgen planlegger jeg å våkne etter sommerens eskapader: Kyokushinkaitreninga starter opp!
Gard: Jeg har 3,5 år på meg før jeg når "Runner's blues"! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar