Gjensidig inspirasjon og innstilling

Jeg får noen gode tilbakemeldinger på denne loggen min, og det setter jeg enormt stor pris på. Tusen takk alle sammen! Fredag fikk jeg ei tilbakemelding som gjorde meg utrolig glad. Det var fra ei venninne jeg har kjent siden ungdomsskolen, men som jeg ikke har hatt så mye kontakt med i de seinere årene. Det viser seg at hun har hentet inspirasjon fra bloggen min (blant annet, sikkert), og har jogget jevnt og trutt i seks uker nå.

Jeg tar av meg hatten, og gratulerer så veldig mye!

En av grunnene til at denne bloggen fikk se dagens lys, var blant annet å tvinge meg selv til å fortsette å trene. Jeg kan ikke slutte når folk leser det jeg skriver, tenkte jeg. En annen grunn var et håp om å få inspirere andre til å komme seg opp fra sofatilværelsen. Målet der var å gi inspirasjon nok til en annen, og at denne andre ville klare å trene seg opp over tid. Dette målet er på det nærmeste nådd. Jeg håper du fortsetter på din vei, og at vi møtes i Midnight Sun Marathon neste år. Stå på!

For min egen del, måtte jeg ta et milløp. Gjensidig inspirasjon, kalles det. Jovisst var det tungt underveis! Om det skyldes motbakkeintervall på torsdagen eller pur glede over å ha vært til inspirasjon - eller en blanding av disse vites ikke, jeg "hatet" ikke så mye underveis som jeg har pleid å gjøre tidligere. Utrolig godt å ha ei lettere innstilling til å slite! Da blir det jo ikke fullt så mye slit. Sluttida var jeg også fornøyd med: På de fire milløp jeg har hatt i min joggekarriere, har jeg forbedret min personlige rekord hver gang. Nå ligger den på 1:07:40. Javisst, ikke utrolig bra, men ei forbedring på seks minutter siden første gang distansen ble tilbakelagt.

Vakker utsikt mot et fast punkt i treningstilværelsen - Tromsdalstinden lørdag.